Pandemien har tatt noe fra oss alle, det være seg stort eller smått. Vordende brudepar har åpenbart ikke vært noe unntak, og øyeblikket der man får gitt hverandre sine ja har latt vente på seg for veldig mange.
Men så finnes det en god del mennesker som bestemmer seg for å gjøre noe med det likevel. Som endrer på planene, som utsetter og omorganiserer så de faktisk får gjort det aller viktigste: giftet seg.
Litt sånn var det med disse to. En litt våt og grå dag i mars, da pandemien holdt oss med et jerngrep, ga de hverandre sine ja. Heldige meg fikk ta bryllupsportrettene deres, fange øyeblikkene så de kan huske dagen litt bedre for alltid.
Og så utrolig fint det var. Det har tatt meg et drøyt halvår å sette det sammen på en fin måte (innimellom mange store hendelser i livet ellers), men her er omsider et lite utvalg fra det som til den dag i dag er en av mine favorittfotograferinger. Enjoy!
